Harald Hauglin

Publisert: 12.02.2018

Foredraget "Sikker tid og takt i IKT-verdikjeder" presenteres på sporet "Ny teknologi – muligheter og sikkerhetsutfordringer" onsdag 21. mars.

Harald Hauglin er sjefingeniør og fagansvarlig for tid og frekvens ved Justervesenet. 
Harald har en doktorgrad i atomfysikk og har i tillegg en deltidsstilling som førsteamanuensis ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo.    

Tidslaboratoriet ved Justervesenet har fire atomklokker og er et av rundt 70 laboratorier på verdensbasis som bidrar med i alt 450 atomklokker til verdens felles atomære tidsskala UTC. Tidslaboratoriet realiserer 'norsk tid' UTC(JV) i sanntid med et sporbart avvik mindre enn 50 nanosekunder fra UTC.  Tidslaboratoriet har de siste årene forsøkt å løfte blikket fra Justervesenet tradisjonelle domene -  kontroll og kalibrering av måleinstrumenter - til et bredere blikk på samfunnets bruk av tid og synkronisering. Spesifikt har laboratoriet vært opptatt av å belyse sårbarheter knyttet til GNSS som kilde til synkronisering bl.a. ved å studere angrepsvektorer og mulige mottiltak. Laboratoriet er også involvert i pågående prosjekter rettet mot autonom nøyaktig tid og takt via fiberoptiske nettverk.

 

Om foredraget:   

Nøyaktig tid og takt er en grunnleggende forutsetning for stabil drift av informasjonssystemer og er en kritisk faktor i mange lag av IKT-verdikjeder i ulike sektorer.

Tid og takt fra den fysiske størrelsen som lar seg realisere med desidert størst nøyaktighet. En industriell cesiumklokke (USD 100k) har en nøyaktighet som tilsvarer mindre en ett sekund feil i løpet av en million år.  GPS og andre GNSS gir brukere i praksis gratis tilgang til svært nøyaktig tid og takt understøttet av de 450 atomklokkene som inngår i UTC. Gratis tid og takt fra GNSS er forbundet med flere typer utfordringer: (1) Signalet er svært svakt og kan dermed lett blokkeres ved tilsiktet eller utilsiktet støy; (2) Signalstrukturen for sivil bruk er kjent og ukryptert og det kan relativt enkelt genereres signaler med villedende informasjon; (3) GNSS-antenner trenger fri sikt og kan derfor ikke i praksis fysisk beskyttes mot støy eller falske signaler. Samlet sett bør derfor tid og takt fra GNSS vurderes som en mulig ukryptert og fysisk usikret port inn i IKT-systemer.

Foredraget vil gi en kort innføring i 'infrastrukturen bakom infrastrukturen bakom infrastrukturen' - hvordan verdens felles atomære tidsskala UTC er satt sammen. Det vill bli gitt eksempler på GNSS hackingangrep og hvordan følsomhet for slike angrep kan reduseres ved å unngå banalt naïve implementasjoner i ulike lag:  GNSS-mottakere, klokker og protokoller. Det blir også vist hvordan fremtidige behov for presisjonssynkronisering kan bli ivaretatt med autonome klokkesystemer under nasjonal kontroll og med distribusjon via optiske fibernettverk.