Lover

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)

Formålet med sikkerhetsloven er (1) å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, (2) ivareta den enkeltes rettssikkerhet og (3) trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste.

Sikkerhetsloven og dens forskrifter angir minimumskravene for beskyttelse av informasjon og objekter av betydning for rikets eller alliertes sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Regelverket fastsetter forebyggende tiltak mot forberedelse til, forsøk på og gjennomføring av spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger.

Loven gjelder for alle forvaltningsorganer som er i besittelse av skjermingsverdig informasjon eller objekt. I tillegg gjelder loven for leverandører til forvaltningsorganer når leverandøren kan få tilgang til skjermingsverdig informasjon eller objekt. Kongen kan også bestemme at loven helt eller delvis skal  gjelde for andre rettssubjekter.

Per i dag er det fattet vedtak om at loven skal gjøres gjeldende for disse virksomhetene:

  • Senter for informasjonssikring (NorSIS)
  • Telenor ASA
  • NSB AS
  • Posten AS
  • Avinor AS
  • CargoNet AS
  • Flytoget AS
  • Det Kongelige Hoff
  • Næringslivets sikkerhetsråd (NSR)
  • Broadnet AS
  • ROM Eiendom AS
  • Aerospace Industrial Maintenance Norway (AIM Norway SF)

Sikkerhetsloven i sin helhet kan leses på Lovdata.

Endring i sikkerhetsloven 

Odelstinget vedtok 4. mars 2008 en lov om endringer i sikkerhetsloven. Endringene angår særlig to områder, objektsikkerhet og sikkerhetsklarering. Når det gjelder krav om sikkerhetsklarering, er § 19 i loven endret slik at det stilles noe strengere krav til forutsetningene for å sikkerhetsklarere personer.

Utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet

Det er også vedtatt nye bestemmelser om objektsikkerhet, ved at dagens § 17 er utvidet. Etter de nye bestemmelsene vil departementene få et ansvar for å utpeke skjermingsverdige objekter. Virksomheter som er omfattet av sikkerhetsloven blir forpliktet til å foreslå for departementene mulige skjermingsverdige objekter.
Lovendringen inneholder et klassifiseringssystem for objektene. Når skjermingsverdige objekter må beskyttes etter sikkerhetsloven skal de klassifiseres som henholdsvis VIKTIG, KRITISK eller MEGET KRITISK. Det stilles også funksjonelle krav til hvordan de skjermingsverdige objektene skal sikres. Mer om objektsikkerhet.

Lov om forsvarshemmeligheter

Lov av 18.08.1914 om forsvarshemmeligheter inneholder enkelte bestemmelser av betydning for den forebyggende sikkerhetstjeneste. I og i medhold av lovens §§1 og 3 er det gitt bestemmelser som tar sikte på å forhindre at opplysninger av betydning for rikets sikkerhet kommer uvedkommende i hende.

Lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har oppfølgingsansvar for lov om forsvarsviktige oppfinnelser og NATOs avtale om gjensidig sikring av hemmeligholdelse av oppfinnelser vedrørende Forsvaret. Regelverket skal skjerme oppfinnelser av betydning for rikets forsvar.