Varsling

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kritikkverdige forhold kan være brudd på regelverk, uetisk og/eller uønsket adferd. NSM tar imot varsler både fra ansatte og fra eksterne.

Arbeidsmiljøloven lovfester arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold kan være brudd på lover, retningslinjer og etiske normer. Eksempler på forhold det kan være aktuelt å varsle om er svikt i sikkerhetsrutiner, uforsvarlig saksbehandling, økonomiske misligheter (korrupsjon, bedrageri, svindel, o.l.), mobbing, trakassering, mv.

Varsling kan gjøres direkte til NSM eller via Forsvarsdepartementets elektroniske varslingskanal. Den elektroniske varslingskanalen gir mulighet for å varsle anonymt, mens ved bruk av telefon, e-post eller brev, må varsleren selv sørge for eventuell anonymitet.

NSMs varslingskanal

E-post:
varslingskanal@nsm.stat.no 

Telefon:
67 86 43 54

Brev:
NSMs varslingskanal
Postboks 814
1306 Sandvika

Forsvarsdepartementets elektroniske varslingskanal

Varselet sendes til Forsvarsdepartementet, og varsler må selv spesifisere om varselet skal til NSM eller om det skal varsles til Forsvarsdepartementet om NSM.

Lenke finnes på regjeringen.no.

Mer om varsling

NSM skal arbeide for å ha en organisasjonskultur preget av åpenhet og god intern kommunikasjon slik at kritikkverdige forhold tas opp, drøftes og løses. Et åpent og ansvarlig arbeidsmiljø vil gjøre behovet for varslingssystemer overflødig og vil hindre fremvekst av kritikkverdige forhold. Derfor er et kontinuerlig fokus på god kommunikasjon og arbeidsmiljø det viktigste virkemiddelet for å forebygge kritikkverdige forhold. Noen ganger vil det imidlertid oppstå forhold det er behov for å varsle andre om, og arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold.

Hva er varsling?

”Varsling” er den norske oversettelsen av ordet ”whistleblower”. Å varsle er å si fra kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Behovet for å varsle oppstår blant annet dersom man kommer over kritikkverdige forhold som ikke er kjent for virksomheten, men som burde ha vært kjent og håndtert. Eller det kan det være snakk om et kritikkverdig forhold som er kjent, men som ikke håndteres på forsvarlig måte.

En varsler har krav på et særlig vern mot gjengjeldelser fra arbeidsgiver. Alle arbeidsgivere har plikt til å legge til rette for varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Et system for varsling består av mange kanaler

Hvis du mener at det er kritikkverdige forhold der du arbeider, bør du drøfte dette med dine kollegaer og/eller med nærmeste leder. Hvis dette er vanskelig eller lite hensiktsmessig, vil du kunne ta opp forholdene med verneombud, hovedverneombud, tillitsvalgt, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten, eller en av varslingsenhetene i forsvarssektoren. Det kan også varsles til eksterne kontrollmyndigheter, for eksempel Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudsmannen, Riksrevisjonen, Politiet, med flere.

Både medarbeidere og ledere har et ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø der kritikkverdige forhold tas opp, diskuteres og løses på lavest mulig nivå. Noen ganger kan en ansatt oppleve at dette ikke skjer og får et behov for å henvende seg til andre, for eksempel en leder lenger oppe i systemet. Andre ganger kan det være behov for å henvende seg til noen utenfor linjen. Derfor har NSM styrket systemet for varsling om kritikkverdige forhold med egen varslingskanal der alle har anledning til å henvende seg.

I noen tilfeller vil også ekstern varsling kunne skje til media, men terskelen er høyere ved varsling til allmennheten enn ved intern varsling. For at man skal kunne fritas fra den vanlige lojalitetsplikten man har som arbeidstaker, må man forsikre seg om at varsling til media er forsvarlig i henhold til arbeidsmiljøloven. For ansatte NSM vil normalt varsling i egne kanaler være tilstrekkelig, men alle har anledning til å henvende seg til Forsvarsdepartementets varslingsenhet enten for å be om råd eller veiledning, eller for å varsle om saker man ikke ønsker å varsle om internt. 

Søk råd

Selv om det i de fleste tilfeller vil være mest hensiktsmessig å ta opp kritikkverdige forhold med nærmeste sjef, vil det alltid være fornuftig å rådføre seg med andre før man tar opp slike forhold. Hvis du føler deg ukomfortabel med å drøfte saken i ditt eget kollegium, kan varslingskanalen være et sted å henvende seg for å få råd om hvordan du bør gå fram.

Videre oppfølging

Det er arbeidsgivers ansvar å følge saken videre opp, og den som varsler skal føle seg trygg på at dette gjøres på en skikkelig måte. Det er naturlig at den som varsler ønsker å få vite hvordan varselet blir behandlet, men utover informasjon om saksgang og rutiner er det viktig at en som sier fra ikke blir dratt mer enn nødvendig inn i saken. Både den som varsler og den som det varsles om har krav på å ivaretas på en god måte.

Ytringsfrihet

Politiske og faglige ytringer regnes normalt ikke som varsling, og omfattes ikke av bestemmelsene som verner mot gjengjeldelse. Slike ytringer reguleres gjennom vernet i Grunnloven § 100 og de begrensninger i ytringsfriheten som følger av den ulovfestede lojalitetsplikten og lovregler om taushetsplikt mv.