Verdivurdering av informasjon

Publisert: 20.05.2014

Når blir informasjon skjermingsverdig etter sikkerhetsloven? Det sentrale vurderingstema er om informasjonen kan misbrukes eller endres av uvedkommende slik at det kan true rikets sikkerhet eller vitale nasjonale sikkerhetsinteresser.

Begrepet ”Rikets sikkerhet” er ikke uten videre enkelt å forholde seg til. Tidligere var det først og fremst knyttet til territoriell integritet og forholdet til andre stater. Gjennom blant annet lovforarbeider er begrepet gitt et bredere innhold. Eksempler på opplysninger som kan ha betydning for rikets sikkerhet kan være:

  • informasjon om beredskaps- og sikkerhetsopplegg 
  • forhold omkring statsbesøk 
  • begivenheter i kongehuset
  • andre nasjonale arrangementer

Det kan være skadelig om slike opplysninger blir tilgjengelige for eksempel for en terroristorganisasjon, og ikke bare overfor andre stater.

”Vitale nasjonale sikkerhetsinteresser” er også et begrep som kan endre sitt innhold over tid. Nyere lovforarbeid og ikke minst utredningen fra Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6) indikerer at landets kritiske infrastrukturer og samfunnskritiske funksjoner må anses å være sikkerhetsmessig av vital nasjonal interesse.

Ved verdivurdering av informasjon må man altså ta stilling til om den kan medføre skade på de forhold som er nevnt over, dersom den blir gjenstand for

  • misbruk
  • uautorisert endring eller 
  • utilgjengelighet når det er behov for den

Sikkerhetsloven inndeler skadepotensialet i fire grader. Etter graden av alvorlighet i skaden skal informasjonen merkes:

  • BEGRENSET 
  • KONFIDENSIELT 
  • HEMMELIG
  • STRENGT HEMMELIG

Prosessen med å kategorisere den skjermingsverdige informasjonen kalles verdivurdering.

NSM har utgitt en egen veileder i verdivurdering.