Ord og uttrykk

Publisert: 17.06.2014 | Sist endret: 12.03.2019

Innen fagområdet personellsikkerhet brukes det mange ord, uttrykk og forkortelser som ikke alle er kjent med. Her følger en oversikt:

Anmodende virksomhet (AV): Den virksomheten som har behov for og forespør om at enkeltpersoner skal sikkerhetsklareres. 

Klareringsmyndighet (KM): Den myndighet som avgjør om en person kan sikkerhetsklareres eller ikke.

NSM: Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Sivilt direktorat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet som skal jobbe med forebyggende sikkerhet. NSM har fag- og kontrollansvar for blant annet personellsikkerhet.

SKM: Sivil klareringsmyndighet er et direktorat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. SKM har ansvar for saksbehandling av klareringssaker i sivil sektor.

FSA: Forsvarets sikkerhetsavdeling som har ansvar for saksbehandling av klareringssaker i militær sektor.

PST: Politiets sikkerhetstjeneste.

EOS-utvalget: Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste. www.eos-utvalget.no

Personkontroll: Innhenting av sikkerhetsmessig relevante personopplysninger til vurdering av enkeltpersoner som skal sikkerhetsklareres – til bruk for klareringsmyndigheten.

Nærstående personer: Personer som er i nær familie eller som har annen nær tilknytning som kan ha betydning for om en person er sikkerhetsmessig skikket, jf. sikkerhetsloven § 1-5 punkt 5 og klareringsforskriften § 2.

Med nær familie menes:

  • Ektefelle, partner eller samboer. 
  • Barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn
  • Foreldre, steforeldre, adoptivforeldre, fosterforeldre
  • Søsken, halvsøsken, stesøsken, adoptivsøsken, og fostersøsken

Med annen nær tilknytning menes: tett personlig forhold, regelmessig privat omgang eller annen tilknytning av lignende karakter som personer i nær familie eller samboer.

Personhistorikk: En persons bakgrunn og historie som er sikkerhetsmessig relevant for personkontrollen for de siste 10 år.

Sikkerhetsklarering: Med sikkerhetsklarering menes en avgjørelse fra klareringsmyndigheten om at en person er sikkerhetsmessig skikkethet til å kunne håndtere sikkerhetsgradert informasjon opp til et gitt sikkerhetsnivå.

Adgangsklarering: Med adgangsklarering menes en avgjørelse fra klareringsmyndigheten om at en person er sikkerhetsmessig skikket for tilgang til klassifiserte områder innenfor skjermingsverdige objekter eller infrastruktur jf. § 8-3. Krav til adgangsklarering vil fremgå av vedtak som er fattet av ansvarlig departement eller sikkerhetsmyndigheten (NSM).

Sikkerhetssamtale: Dersom det er tvil om en person er sikkerhetsmessig skikket, skal klareringsmyndigheten holde en sikkerhetssamtale med personen. Dette er en formell samtale som klareringsmyndigheten kan gjennomføre med den som er forespurt sikkerhetsklarert, for eventuelt å fjerne usikkerhet i vurderingen av sikkerhetsmessig skikkethet og om sikkerhetsklarering kan gis. Samtalen
skal dokumenteres med lydopptak, og etter samtykke fra personen kan også audiovisuelt opptak gjennomføres.

Suspensjon av klarering: En person kan få suspendert (midlertidig inndragelse) sin sikkerhetsklarering dersom det er grunn til å tvile på at en klarert person er sikkerhetsmessig skikket. Klareringsmyndigheten skal da iverksette nærmere undersøkelser.

Autorisasjon: En godkjennelse som enkeltpersoner må ha av sin leder (autorisasjonsansvarlig) for å få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Autorisasjon kommer i tillegg til sikkerhetsklarering.

Autorisasjonsansvarlig: Den lederen i virksomheten som kan autorisere enkeltpersoner for tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.

Autorisasjonssamtale: En formell samtale som avholdes mellom autorisasjonsansvarlig og den som skal autoriseres. Hensikten er å avklare at det ikke foreligger opplysninger som gir rimelig grunn til å tvile på om en person er sikkerhetsmessig skikket, og at leder har nødvendig tillit til den som skal ha tilgang på sikkerhetsgradert informasjon.

Taushetserklæring: En erklæring fra den som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Erklæringen forklarer også hvilke regler som er bindende for den som underskriver en taushetserklæring.

Sikkerhetsgradert informasjon: Skjermingsverdig informasjon som er gitt beskyttelse i form av en sikkerhetsgrad (BEGRENSET, KONFIDENSIELT, HEMMELIG og STRENGT HEMMELIG).

KONFIDENSIELT (K): Det laveste nivå for sikkerhetsklarering i Norge

HEMMELIG (H): Det nest høyeste nivå for sikkerhetsklarering i Norge.

STRENGT HEMMELIG (SH): Det høyeste nivå for sikkerhetsklarering i Norge.

NATO CONFIDENTIAL (NC): Det laveste nivå for sikkerhetsklarering i NATO.

NATO SECRET (NS): Det nest høyeste nivå for sikkerhetsklarering i NATO.

COSMIC TOP SECRET (CTS): Det høyeste nivå for sikkerhetsklarering i NATO.

BEGRENSET (B)/NATO RESTRICTED (NR): Laveste sikkerhetsgradering av informasjon. Det er ikke behov for klarering på dette nivået, men man må autoriseres og underskrive på taushetserklæring for å få tilgang til BEGRENSET/NATO RESTRICTED.

Leverandørklarering: En leverandør til en sikkerhetsgradert anskaffelse skal ha leverandørklarering når det er nødvendig for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå under anskaffelsen.