Ofte stilte spørsmål om sikkerhetsklarering

Publisert: 17.06.2014 | Sist endret: 16.04.2018

På denne siden finner du svar på de vanligste spørsmålene om sikkerhetsklarering.

Du finner også mye informasjon om sikkerhetsklarering i Sikkerhetsloven og Forskrift om personellsikkerhet.

Dersom det er anmodet om sikkerhetsklarering av deg er det viktig at du fyller ut personopplysningsblanketten nøye og leser veiledningen til skjemaet. Blanketten og veiledningen finner du her.

 

Generelt om sikkerhetsklarering

Hva er en sikkerhetsklarering?

En sikkerhetsklarering er en avgjørelse foretatt av klareringsmyndigheten om en persons antatte sikkerhetsmessige skikkethet. Ved avgjørelse om sikkerhetsmessig skikkethet skal det bare legges vekt på forhold som er relevante for å vurdere vedkommendes pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft i forhold til å håndtere skjermingsverdig informasjon.

Sikkerhetsklarering gis for graderingsnivåene KONFIDENSIELT/HEMMELIG/STRENGT HEMMELIG. Ved NATO-klareringer er graderingsnivåene NATO CONFIDENTIAL/NATO SECRET/COSMIC TOP SECRET.

Hvem har behov for en sikkerhetsklarering?

Personer som gis tilgang til og skal jobbe med sikkerhetsgradert informasjon, eksempelvis personell i Forsvaret og i flere andre offentlige og private virksomheter, trenger sikkerhetsklarering. I Forsvaret blir også et betydelig antall vernepliktige sikkerhetsklarert. 

Hvorfor er det nødvendig å sikkerhetsklarere personer?

Informasjon av betydning for Norges sikkerhet skal beskyttes. Personer som gis den tillit det er å få tilgang til denne type informasjon må være til å stole på, og må derfor sikkerhetsklareres før tilgang gis. I saksbehandlingen av klareringssaken innhentes opplysninger og foretas vurderinger av personens pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft, jf. sikkerhetsloven § 21 første ledd. 

Hvordan kan jeg bli sikkerhetsklarert?

Du kan ikke selv be om å bli sikkerhetsklarert. Dersom du ansettes i et departement, i en offentlig etat, eller en annen virksomhet hvor du kan få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, kan departementet/etaten/virksomheten anmode om å få deg sikkerhetsklarert. Dersom du er ansatt i en bedrift og bedriften din får et sikkerhetsgradert oppdrag for en offentlig virksomhet, så er det den offentlige virksomheten som har ansvaret for å få personellet (som skal utføre oppdraget) sikkerhetsklarert.

Hvor lenge varer en sikkerhetsklarering?

En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i fem år, men det gis også sikkerhetsklareringer med kortere varighet. Er det ved utløp av klareringsperioden fortsatt behov for at du gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, vil din arbeidsgiver iverksette prosessen for å få deg reklarert.

Det er anmodet om sikkerhetsklarering av meg. Hvordan kan jeg få vite status i klareringssaken?

Klareringsmyndighetene kan ikke gi ut opplysninger om dette til privatpersoner, jf. forskrift om personellsikkerhet § 4-7.  Dette må eventuelt tas opp med autorisasjonsansvarlige. Hvis du er usikker på hvem din autorisasjonsansvarlige er, må du kontakte din nærmeste overordnede.

Hvor lang er saksbehandlingstiden?

Normalt vil saksbehandlingstiden være mellom en og tre måneder. Lengre saksbehandlingstid vil kunne forekomme avhengig av klareringsmyndighetenes kapasitet, sakens kompleksitet og om informasjon må innhentes fra utlandet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker kan være mellom tre til fem måneder.

Hvordan får jeg beskjed om avgjørelsen i klareringssaken?

Har du vært vurdert sikkerhetsklarert, har du rett til å bli gjort kjent med resultatet. Blir du gitt klarering gis underretning til den virksomhet som har anmodet om å få deg klarert. Ved negativ avgjørelse skal du uoppfordret underrettes om resultatet og opplyses om klageadgangen. Du vil motta skriftlig underretning om dette i registrert/rekommandert postsending. 

Kan jeg få klareringsbeviset tilsendt?

Nei, du kan ikke få klareringsbeviset tilsendt. Klareringsbeviset oppbevares der du sist ble autorisert. Ved behov for klareringsbevis i ny jobb, vil din nye autorisasjonsansvarlige be om å få dette oversendt fra tidligere autorisasjonsansvarlig.

Jeg har tidligere blitt klarert, hvordan vet jeg om klareringen fortsatt er gyldig?

Dersom du er usikker på om din sikkerhetsklarering fortsatt er gyldig, må du ta kontakt med autorisasjonsansvarlig på den arbeidsplassen hvor du sist ble sikkerhetsklarert.   Dersom du ikke lenger har en gyldig sikkerhetsklarering vil din nåværende arbeidsgiver anmode om dette for deg, dersom det er et behov for det.

Jeg har norsk sikkerhetsklarering, betyr dette at jeg også har klarering for behandling av sikkerhetsgradert NATO-informasjon?

Nei. Dersom du har behov for en NATO klarering vil arbeidsgiver anmode om dette på vegne av deg. Klarering for tilgang til NATO-informasjon gis som en separat avgjørelse. Avgjørelsen baserer seg på samme informasjon og vurderingskriterier som de nasjonale sikkerhetsklareringer.

Hva er jeg pliktig til å melde fra om som sikkerhetsklarert?

Som sikkerhetsklarert plikter du å holde dine direkte overordnede løpende orientert om egne forhold av betydning for sikkerhetsmessig skikkethet. Endringer vedrørende de opplysninger du har gitt på personopplysningsblanketten er relevant i denne sammenheng. Eksempler kan typisk være at du: Er under etterforskning for en straffbar handling, har kommet i en endret økonomisk situasjon, har fått psykiske eller rusrelaterte problemer, har inngått nytt samboer-, partner- eller ekteskap eller vært i kontakt med personer du tror kan ha en tilknytning til etterretnings- eller terrororganisasjoner. Denne plikten gjelder også underveis i klareringsprosessen, det vil si fra du har signert personopplysningsblanketten. Varsling om endringer må du melde fra om til din autorisasjonsansvarlig eller nærmeste foresatte.

Min virksomhet har fått et sikkerhetsgradert oppdrag som krever at en eller flere av mine ansatte er sikkerhetsklarert. Hvordan kan jeg vite om mine ansatte allerede har en gyldig sikkerhetsklarering?

Dersom din virksomhet har fått et sikkerhetsgradert oppdrag, og du lurer på om noen av dine ansatte innehar en gyldig sikkerhetsklarering, kan du ta kontakt med NSM. Dersom virksomheten din ikke har et gradert oppdrag, kan ikke opplysninger fra register for klareringsavgjørelser oppgis.

Min virksomhet ønsker å ha sikkerhetsklarert personell for å få jobb/oppdrag som krever klarering. Hvordan går jeg frem?

Det er anmodende virksomhet som har ansvar for at personellet som skal utføre et sikkerhetsgradert oppdrag er sikkerhetsklarert. Hvis det i utlysningen av et anbud stilles krav til at personellet skal kunne sikkerhetsklareres, er det fortsatt oppdragsgiver/anmodende virksomhet som er ansvarlig for at personellet er sikkerhetsklarert for riktig graderingsnivå når arbeidet starter.

Om straffbare forhold

Skal jeg opplyse om alle straffbare forhold, selv de som er ”foreldet”?

Ja, det må du. Foreldelsesfristen som er vanlig ved utlevering av politiattest eller utvidet politiattest gjelder ikke i saker om sikkerhetsklarering. Opplysninger om dine tidligere straffbare forhold, domfellelser, forelegg, bøter og forhold du er anmeldt for, vil være relevante i saken, uavhengig av hvor gammelt forholdet er. Har du spørsmål angående dette, ta kontakt med klareringsmyndigheten.

Jeg har fått opplyst av politiet at det ikke er noe på mitt rulleblad, trenger jeg å føre opp noe når det gjelder straffbare forhold da?

Ja, se svaret ovenfor.

Vil enhver negativ opplysning om meg, for eksempel et straffbart forhold, medføre at jeg ikke får sikkerhetsklarering?

Nei, en klareringsavgjørelse fattes på bakgrunn av en konkret og individuell helthetsvurdering av de foreliggende opplysninger i saken. Et hvert straffbart forhold vil derfor ikke nødvendigvis føre til en negativ avgjørelse.

Om utenlandske statsborgere

Jeg er utenlandsk statsborger, kan jeg få sikkerhetsklarering?

En utenlandsk statsborger kan gis sikkerhetsklarering etter en vurdering av hjemlandets sikkerhetsmessige betydning og vedkommendes tilknytning til hjemlandet og Norge, jf. sikkerhetsloven § 22. Sikkerhetsklarering av utenlandske statsborgere kan bare gis av vedkommende departement.

Jeg er (eller har vært) utenlandsk statsborger. Hvilke opplysninger i forbindelse med dette må jeg fylle ut i personopplysningsblanketten?

Du må fylle ut nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap, samt dato for når disse er inngått og evt. opphørt. Det samme gjelder for nærstående som er oppført i blanketten.

Vil jeg få noen problemer med sikkerhetsklareringen dersom jeg skulle hatt dobbelt statsborgerskap?

Tilknytning til et annet land vil være et relevant moment å vurdere i klareringssaken, jf. sikkerhetsloven § 21 første ledd bokstav k. Statsborgerskap sees på som et av de mest åpenbare symbolene på tilknytning til et annet land. Dette vil imidlertid bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen sees det hen til hvorvidt personen som skal sikkerhetsklareres har en tilknytning til en stat som er av sikkerhetsmessig betydning for Norge, og hvordan denne tilknytningen virker inn på vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Ulike stater har ulik sikkerhetsmessig betydning for Norge.  Det er derfor viktig at det opplyses om forholdet.

Jeg er sikkerhetsklarert og har fått meg kjæreste som har statsborgerskap fra et annet land. Hvordan vil dette virke inn på min sikkerhetsklarering?

Det første du må gjøre er å varsle din autorisasjonsansvarlige om endringen i ditt private forhold. Det er viktig å overholde opplysningsplikten ved endringer som omfattes av spørsmålene i personopplysningsblanketten. Når det gjelder statsborgerskap kan du se svar i spørsmålet over.

Et forhold som i tillegg kan være relevant i din sak er sikkerhetsloven § 21 bokstav J, manglende mulighet for gjennomføring av en tilfredsstillende personkontroll. Hovedregelen er at det må foreligge ti års personhistorikk, dvs. at det må være mulig å innhente opplysninger om personen som skal sikkerhetsklareres fra de siste ti årene. På klareringsnivå HEMMELIG og STRENGT HEMMELIG er det også krav til personhistorikk for henholdsvis ektefelle, samboer eller partner og nærstående personer, jf. Personellforskrift § 3-2 nr 2 og 3. Hvis du eller din ektefelle/samboer/partner/nærstående oppholder dere i et land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med, kan ikke norske myndigheter hente inn slike opplysninger.

NSM kan ikke ta stilling til enkeltsaker og spørsmål. Det gjennomføres en helhetlig, individuell vurdering i hver klareringssak.

Om utenlandsopphold

Hva oppgir jeg i personopplysningsblanketten når jeg har bodd i utlandet?

Du må oppgi eksakt bostedsadresse (gatenavn og gatenummer, postnummer/zipode, by og land). Du må også oppgi nøyaktig periode for utenlandsoppholdet. Eks: fra 05/2001 til 12/2009. Det samme gjelder for nærstående som er oppført i blanketten.

Jeg er sikkerhetsklarert og skal reise til utlandet. Hvilke land må jeg melde fra om når jeg skal ut på reise?

De fleste land er det greit å reise til, men noen land er det en større risiko å reise til enn andre land. Det er forskjell på fritidsreise og jobbrelatert reise. Ved reiser til land med høy etterretningstrussel mot Norge anbefales det at du tar kontakt med din autorisasjonsansvarlige eller nærmeste foresatte og spør om hvordan du skal forholde deg og hvilken betydning dette kan ha for deg og din sikkerhetsklarering.

NSM kan ikke ta stilling til enkeltsaker og spørsmål. Det gjennomføres en helhetlig, individuell vurdering i hver klareringssak.

Personopplysningsblanketten

Hvor får man tak i personopplysningsblanketten?

Personopplysningsblanketten og veiledning finner du her.

Hvordan skal man fylle ut blanketten?

Personopplysningsblanketten skal skrives ut på papir og fylles ut for hånd. Husk å fylle ut navn og fødselsnummer øverst på alle sidene. Det er viktig at du leser veiledningen til utfylling av personopplysningsblanketten nøye før du fyller ut blanketten. Veiledningen finner du her.

Personopplysningsblanketten inneholder en rekke personlige spørsmål, må jeg virkelig svare på disse? 

Alle spørsmål på blanketten er relevante for vurderingen av din sikkerhetsmessige skikkethet, og må besvares. Unnlatelse av å gi fullstendige opplysninger eller forsøk på å skjule faktiske forhold vil være negativt ved vurderingen av om du kan gis sikkerhetsklarering.

Vil referansene jeg har oppgitt i personopplysningsblanketten bli kontaktet?

Ja, referanser vil kunne bli kontaktet av saksbehandler hos klareringsmyndigheten som skal sikkerhetsklarere deg. 

Hvordan beskyttes de personopplysningene jeg gir på blanketten?

Bare personell som behandler din klareringssak vil få tilgang til opplysningene om deg. I tillegg vil opplysningene være tilgjengelige for dine direkte foresatte/autorisasjonsansvarlig. Personopplysningsblanketten oppbevares separat fra andre arkivdokumenter og sikres fysisk som sikkerhetsgradert informasjon. Behandles opplysningene elektronisk skal informasjonssystemet være sikkerhetsgodkjent, og innrettet slik at opplysningene kun er tilgjengelig for de ovennevnte personer som har et tjenstlig behov i klareringsprosessen. 

Om klareringsprosessen

Jeg har fått brev om at NSM har foretatt en kredittsjekk av meg, hvorfor?

Dersom du har fylt ut en personopplysningsblankett er det NSM som foretar en personkontroll av deg, uavhengig av hvem som er din klareringsmyndighet. Denne personkontrollen innebærer bl.a. kontroll av kredittopplysningsregistre. 

Hvem inngår i personkontrollen?

For klarering for STRENGT HEMMELIG og COSMIC TOP SECRET innhentes det opplysninger for hovedpersonen (personen det er anmodet om sikkerhetsklarering for) og alle nærstående personer. For klarering for HEMMELIG innhentes det opplysninger for hovedpersonen og nåværende ektefelle/ samboer. For klarering for KONFIDENSIELT innhentes det opplysninger kun for hovedpersonen. I særlige tilfeller kan nærstående personer undersøkes på alle klareringsnivå. Forskrift om personellsikkerhet § 3-2.

Hva er nærstående personer?

Nærstående personer er ektefelle, partner, samboer (herunder tidligere ektefelle, partner eller samboer de siste tre år), forelder til felles barn, barn (herunder ste-, adoptiv- eller fosterbarn), foreldre (herunder ste-, adoptiv- eller fosterforeldre) og søsken (herunder ste-, adoptiv-, foster- eller halvsøsken). Forskrift om personellsikkerhet §1-2 punkt 5.

Hvilke opplysninger blir innhentet i forbindelse med sikkerhetsklarering?

Det vil bli innhentet opplysninger om deg fra en rekke registre. Folkeregisteret, registre hos politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), NSMs eget register og private kredittopplysningsregistre inngår. I tillegg kan andre offentlige myndigheter, oppgitte referanser og tidligere arbeidssteder bli kontaktet. Har du oppholdt deg i utlandet utover en viss tidsperiode vil opplysninger kunne bli innhentet fra tilsvarende registre i aktuelle land. Forskrift om personellsikkerhet § 3-4.

Det kan også innhentes opplysninger om personer i din nærmeste familie. Dette skjer normalt bare dersom du skal klareres for en høyere grad enn KONFIDENSIELT. Forskrift om personellsikkerhet § 3-2

Kan jeg bli sikkerhetsklarert uten at jeg vet om det?

Nei. Alle som skal sikkerhetsklareres må gi samtykke på forhånd. I praksis skjer dette ved utfylling og undertegning av en personopplysningsblankett. 

Hvem utfører sikkerhetsklarering i Norge?

NSM utfører de alminnelige forundersøkelsene (såkalt personkontroll). Det enkelte departement tar deretter avgjørelsene om sikkerhetsklarering innen egen sektor. Departementene kan også delegere denne myndigheten til underliggende etater. Den høyeste NATO klareringen kan bare gis av NSM.

Jeg har blitt innkalt til en ”sikkerhetssamtale”, hva innebærer dette?

Dersom det oppstår uklarheter eller behov for utdyping på grunn av opplysninger du selv har gitt eller innhentede opplysninger, vil du kunne bli innkalt til en sikkerhetssamtale. Du plikter ikke å møte til sikkerhetssamtalen, men å nekte vil tale negativt ved vurdering av klareringssaken.

Kan jeg klage på en negativ avgjørelse?

Ja, du har rett til å klage. Ved underretning om negativ avgjørelse vil det bli gitt en begrunnelse for avgjørelsen. Nærmere opplysninger om retten til klage på vedtaket, samt fremgangsmåte, vil bli gitt i underretningen. Forskrift om personellsikkerhet§ 4-5.

Mener du det er begått urett mot deg i forbindelse med behandlingen av klareringssaken kan du også bringe saken inn for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste http://www.eos-utvalget.no. EOS har ikke omgjøringsmulighet, men kan rette kritikk mot saksbehandlingen.

Når kan det tidligst anmodes om sikkerhetsklareringen hvis jeg har fått et negativt vedtak?

Ved negativ klareringsavgjørelse opplyser klareringsmyndigheten om når klareringsspørsmålet tidligst kan tas opp til ny vurdering(observasjonstid), forutsatt at det da foreligger et klareringsbehov. Observasjonstiden kan ikke settes lenger enn fem år. Forskrift om personellsikkerhet § 4-4.