Ofte stilte spørsmål om sikkerhetsklarering

Publisert: 17.06.2014 | Sist endret: 12.03.2019

På denne siden finner du svar på de vanligste spørsmålene om sikkerhetsklarering og adgangsklarering.

Du vil finne mer informasjon om sikkerhetsklarering og adgangsklarering i følgende lover og forskrifter:

Adgangsklarering

Dette er en ny type klareng som gjelder fra januar 2019. Den har to klareringsnivåer, adgangsklarering og utvidet adgangsklarering.

Personer som skal ha adgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur skal på forhånd være adgangsklarert. Det er departementene og sikkerhetsmyndigheten som gjør vedtak om hvilke skjermingsverdige objekter, skjermingsverdig infrastruktur og virksomheter som kan forespørre om adgangsklarering. En person som er sikkerhetsklarert trenger kun autorisasjon for adgang til skjermingsverdig objekt eller infrastruktur.

Skjemaer for forespørsel om adgangsklarering og personopplysningsblankett for adgangsklarering finner du her.

Mer info og ofte stilte spørsmål om adgangsklarering vil bli lagt ut på et senere tidspunkt.

Sikkerhetsklarering

Dersom det er forespurt om sikkerhetsklarering av deg er det veldig viktig at du leser veiledningen til utfylling av personopplysningsblankett for sikkerhetsklarering samtidig som du fyller ut skjemaet.

Personopplysningsblanketten og veiledning til utfylling finner du her.

Hva er en sikkerhetsklarering?

En sikkerhetsklarering er en avgjørelse foretatt av en klareringsmyndighet om en persons antatte sikkerhetsmessige skikkethet. Ved avgjørelse om sikkerhetsmessig skikkethet skal det bare legges vekt på forhold som er relevante for å vurdere vedkommendes pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur

Sikkerhetsklarering gis for graderingsnivåene KONFIDENSIELT/HEMMELIG/STRENGT HEMMELIG. Ved NATO-klareringer er graderingsnivåene NATO CONFIDENTIAL/NATO SECRET/COSMIC TOP SECRET.

Hvem har behov for en klarering?

Personer som gis adgang til skjermingsverdige objekter og som skal behandle sikkerhetsgradert informasjon trenger sikkerhetsklarerig. Dette kan for eksempel være personell i Forsvaret og andre offentlige og private virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. I Forsvaret blir også et betydelig antall vernepliktige sikkerhetsklarert.

Hvorfor er det nødvendig å sikkerhetsklarere personer?

Informasjon av betydning for  nasjonale sikkerhetsinteresser skal beskyttes. Personer som gis den tillit det er å få tilgang til denne type informasjon må være til å stole på, og må derfor sikkerhetsklareres og autoriseres før tilgang gis. I saksbehandlingen av klareringssaken innhentes opplysninger og det foretas vurderinger av personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft, jf. sikkerhetsloven § 8-4. 

Hvordan kan jeg bli sikkerhetsklarert?

Du kan ikke selv be om å bli sikkerhetsklarert. Dersom du ansettes i en virksomhet som er underlagt sikkerhetsloven, kan autorisasjonsansvarlig i virksomheten forespørre klareringsmyndigheten om å få deg sikkerhetsklarert.

Dersom du er ansatt i en bedrift og bedriften din får et sikkerhetsgradert oppdrag for en offentlig virksomhet, så er det autorisasjonsansvarlige i den offentlige virksomheten som har ansvaret for å få personellet (som skal utføre oppdraget) sikkerhetsklarert.

Hvor lenge varer en sikkerhetsklarering og adgangsklarering?

En sikkerhetsklarering er gyldig i inntil fem år, dersom ikke annet følger av avtale mellom Norge og annen stat eller internasjonal organisasjon. Klareringsmyndigheten kan imidlertid i særlige tilfeller forlenge gyldighetstiden med inntil et år. Er det ved utløp av klareringsperioden fortsatt behov for klarering, vil autorisasjonsansvarlig hos din arbeidsgiver iverksette prosessen for forespørsel om sikkerhetsklarering.

Det er forspurt om sikkerhetsklarering av meg. Hvordan kan jeg få vite status i klareringssaken?

Klareringsmyndighetene kan ikke gi ut opplysninger om dette til privatpersoner.  Dette utledes av klareringsforskriften § 23 hvor klareringsmyndigheten skal gi melding om klareringsavgjørelsen til autorisasjonsansvarlig.  Du må derfor ta opp dette med din autorisasjonsansvarlig. Hvis du er usikker på hvem din autorisasjonsansvarlige er, må du kontakte din nærmeste overordnede eller tidligere arbeidsgiver.

Hvor lang er saksbehandlingstiden?

Klareringsmyndighetene forsøker å saksbehandle klareringssaker i løpet av tre måneder. Lengre saksbehandlingstid vil imidlertid kunne forekomme avhengig av klareringsmyndighetenes kapasitet, sakens kompleksitet og om informasjon må innhentes fra utlandet. Klagesaker har videre noe lengre saksbehandlingstid ettersom det i de fleste tilfeller tar lenger enn 3 måneder fra du sender inn din klage til klareringsmyndigheten,

Hvordan får jeg beskjed om avgjørelsen i klareringssaken?

Har du vært vurdert sikkerhetsklarert, har du rett til å få vite resultatet av vurderingen. Blir du gitt klarering, gis underretning til den virksomhet som har forespurt om å få deg klarert. Ved negativ avgjørelse skal du uoppfordret informeres om resultatet og begrunnelsen for dette. Det skal samtidig opplyses om dine rettigheter – som retten til å be om innsyn i sakens dokumenter og retten til å klage på avgjørelsen. Du vil motta skriftlig underretning om dette i registrert/rekommandert postsending.

Kan jeg få klareringsbeviset tilsendt?

Nei, du kan ikke få klareringsbeviset tilsendt. Klareringsbeviset oppbevares der du sist ble autorisert. Ved behov for klareringsbevis i ny jobb, vil din nye autorisasjonsansvarlige be om å få dette oversendt fra tidligere autorisasjonsansvarlig.

Jeg har tidligere blitt klarert, hvordan vet jeg om klareringen fortsatt er gyldig?

Dersom du er usikker på om din klarering fortsatt er gyldig, må du ta kontakt med autorisasjonsansvarlig på den arbeidsplassen hvor du sist ble sikkerhetsklarert.   Dersom du ikke lenger har en gyldig sikkerhetsklarering vil din nåværende arbeidsgiver anmode om dette for deg, dersom det er et behov for det.

Jeg har norsk sikkerhetsklarering, betyr dette at jeg også har klarering for behandling av sikkerhetsgradert NATO-informasjon?

Nei. Dersom du har behov for en NATO klarering vil arbeidsgiver anmode om dette på vegne av deg. Klarering for tilgang til NATO-informasjon gis som en separat avgjørelse. Avgjørelsen baserer seg på samme informasjon og vurderingskriterier som de nasjonale sikkerhetsklareringer.

Hva er jeg pliktig til å melde fra om som klarert?

Er du klarert og autorisert har du varslingsplikt om forhold som kan påvirke din sikkerhetsmessige skikkethet. Dette innebærer at du umiddelbart skal varsle din autorisasjonsansvarlige, eller nærmeste foresatte, om forhold av betydning for sikkerhetsmessig skikkethet. Endringer vedrørende de opplysninger du har gitt på personopplysningsblanketten vil være relevant i denne sammenheng. Eksempler kan være at du: Er under etterforskning for en straffbar handling, har kommet i en endret økonomisk situasjon, har fått psykiske eller rusrelaterte problemer, har inngått nytt samboer-, partner- eller ekteskap eller vært i kontakt med personer du tror kan ha en tilknytning til etterretnings- eller terrororganisasjoner. Dersom du er i tvil om det oppståtte forhold er av relevans anbefaler NSM at du likevel melder i fra slik. Varslingsplikten gjelder også underveis i klareringsprosessen, det vil si fra du har signert personopplysningsblanketten.

Min virksomhet har fått et sikkerhetsgradert oppdrag som krever at en eller flere av mine ansatte er sikkerhetsklarert. Hvordan kan jeg vite om mine ansatte allerede har en gyldig sikkerhetsklarering?

Dersom din virksomhet har fått et sikkerhetsgradert oppdrag, og du lurer på om noen av dine ansatte innehar en gyldig sikkerhetsklarering, kan du ta kontakt med NSM. NSM er klareringsmyndighet for norske leverandører i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Utenlandske leverandører klareres av myndighetene i sitt hjemland. Dersom virksomheten din ikke har et gradert oppdrag, kan ikke opplysninger fra register for klareringsavgjørelser oppgis.

Min virksomhet ønsker å ha sikkerhetsklarert personell for å få jobb/oppdrag som krever klarering. Hvordan går jeg frem?

Før en sikkerhetsgradert anskaffelse kan iverksettes skal virksomheten inngå en sikkerhetsavtale med leverandøren. Det er autorisasjonsansvarlig i virksomheten som da har ansvaret for at personell som skal utføre et sikkerhetsgradert oppdrag er sikkerhetsklarert. Hvis det i utlysningen av et anbud stilles krav til at personellet skal kunne sikkerhetsklareres, er det fortsatt oppdragsgiver/autorisasjonsansvarlig i virksomheten som er ansvarlig for at personellet er sikkerhetsklarert for riktig graderingsnivå når arbeidet starter.

Om straffbare forhold

Skal jeg opplyse om alle straffbare forhold, selv de som er ”foreldet”?

Ja, det må du. Ved utfylling av personopplysningsblanketten bes du redegjøre for om du «noen gang» har vært i befatning med straffbare forhold. Dette innebærer at du må opplyse om et hvert forhold i nåtid eller fortid, uavhengig av hvor gammelt forholdet er. Opplysninger om dine tidligere straffbare forhold, domfellelser, forelegg, bøter og forhold du er anmeldt for, vil derfor være relevante i saken, uavhengig av hvor gammelt forholdet er. Foreldelsesfristen som er vanlig ved utlevering av politiattest eller utvidet politiattest gjelder ikke i saker om sikkerhetsklarering.  Har du spørsmål angående dette, les veiledningen til utfylling av personopplysningsblanketten eller ta kontakt med klareringsmyndigheten. Dersom du er usikker på om ditt straffbare forhold bør opplyses om anbefaler NSM deg å redegjøre for dette ved utfylling av blanketten. Virksomheten som forespør om sikkerhetsklarering for deg vil bli gjort kjent med din redegjørelse ettersom personopplysningsblanketten kvalitetssikres at blanketten er utfylt riktig før oversendelse til klareringsmyndigheten.

Jeg har fått opplyst av politiet at det ikke er noe på mitt rulleblad, trenger jeg å føre opp noe når det gjelder straffbare forhold da?

Ja, se svaret ovenfor.

Vil enhver negativ opplysning om meg, for eksempel et straffbart forhold, medføre at jeg ikke får sikkerhetsklarering?

Nei, en klareringsavgjørelse fattes på bakgrunn av at det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. I vurderingen skal det legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft, jf. sikkerhetsloven § 8-4.  Et hvert straffbart forhold vil derfor ikke nødvendigvis føre til en negativ avgjørelse.

Om utenlandske statsborgere

Jeg er utenlandsk statsborger, kan jeg få sikkerhetsklarering?

En utenlandsk statsborger kan gis sikkerhetsklarering etter en konkret individuell helhetsvurdering av saken, dersom det ikke er rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. I tillegg til vurderingskriteriene i sikkerhetsloven § 8-4 skal det i vurdering legges vekt på hjemlandets sikkerhetsmessige betydning, personens tilknytning til hjemlandet og Norge, jf. sikkerhetsloven § 8-7.

Jeg er (eller har vært) utenlandsk statsborger. Hvilke opplysninger i forbindelse med dette må jeg fylle ut i personopplysningsblanketten?

Du må fylle ut nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap, samt dato for når disse er inngått og evt. opphørt. Dersom du har eller har hatt annet statsborgerskap enn norsk må du også legge ved kopi av pass. Det samme gjelder for nærstående som er oppført i blanketten.

Vil jeg få noen problemer med sikkerhetsklareringen dersom jeg skulle hatt dobbelt statsborgerskap?

Tilknytning til et annet land vil være et relevant moment å vurdere i klareringssaken, jf. sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav n. Statsborgerskap sees på som et av de mest åpenbare symbolene på tilknytning til et annet land. Dette vil imidlertid bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen sees det hen til hvorvidt personen som skal sikkerhetsklareres har en tilknytning til en stat som er av sikkerhetsmessig betydning for Norge, og hvordan denne tilknytningen virker inn på personenes sikkerhetsmessige skikkethet. Ulike stater har ulik sikkerhetsmessig betydning for Norge.  Det er derfor viktig at det opplyses om forholdet.

Jeg er sikkerhetsklarert og har fått meg kjæreste som har statsborgerskap fra et annet land. Hvordan vil dette virke inn på min sikkerhetsklarering?

Det første du må gjøre er å varsle din autorisasjonsansvarlige om endringen i ditt private forhold. Det er viktig å overholde opplysningsplikten ved endringer som omfattes av spørsmålene i personopplysningsblanketten. Når det gjelder statsborgerskap kan du se svar i spørsmålet over.

Et forhold som i tillegg kan være relevant i din sak er sikkerhetsloven § 8-4 tredje ledd bokstav m, manglende mulighet for gjennomføring av en tilfredsstillende personkontroll. Hovedregelen er at det må foreligge ti års personhistorikk, dvs. at det må være mulig å innhente opplysninger om alle som inngår i personkontrollen fra de siste ti årene, og disse må være tilgjengelig for klareringsmyndigheten. På klareringsnivå HEMMELIG og STRENGT HEMMELIG er det også krav til personhistorikk for henholdsvis ektefelle, samboer eller partner og nærstående personer, jf. klareringsforskriften § 6 tredje og fjerde ledd. Hvis du eller din ektefelle/samboer/partner/nærstående oppholder dere i et land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med, kan ikke norske myndigheter hente registeropplysninger som nevnt i klareringsforskriften § 13 tredje ledd.

Dersom Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke kan innhente registeropplysninger fra en annen stat, skal klareringsmyndigheten vurdere om opplysningene som stammer fra andre kilder, og som er mulig å verifisere på en enkel måte, kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger. NSM viser i den forbindelse til klareringsforskriften § 13 tredje ledd, og NSMs veiledning til sikkerhetsloven kapittel 8 med tilhørende forskrifter, link til veiledningen når den kommer.

NSM kan ikke ta stilling til enkeltsaker og spørsmål. Det gjennomføres en helhetlig, individuell vurdering i hver klareringssak.

Om utenlandsopphold

Hva oppgir jeg i personopplysningsblanketten når jeg har bodd i utlandet?

Hvis du har hatt hatt utenlandsopphold, av til sammen et års varighet eller mer, innenfor samme land og i løpet av de siste 10 år, skal oppholdet føres opp med fullstendig bostedsadresse. NSM gjør oppmerksom om at dette kan dreie seg om ett opphold som er over et år, eller det kan være flere opphold som samlet sett er over et år. Du må derfor oppgi eksakt bostedsadresse (gatenavn og gatenummer, postnummer/zipode, by og land). Du må også oppgi nøyaktig periode for utenlandsoppholdet. Eks: fra 05/2012 til 12/2015. Det samme gjelder for nærstående som er oppført i blanketten.

Ved utenlandsadresser skal utskrift fra google maps, eller liknende karttjenester, i den grad det er mulig å fremskaffe slik dokumentasjon, vedlegges for å verifisere adressen.

Jeg er sikkerhetsklarert og skal reise til utlandet. Hvilke land må jeg melde fra om når jeg skal ut på reise?

De fleste land er det greit å reise til, men noen land er det en større risiko å reise til enn andre land. Det er forskjell på fritidsreise og jobbrelatert reise. Ved reiser til land med høy etterretningstrussel mot Norge anbefales det at du tar kontakt med din autorisasjonsansvarlige eller nærmeste foresatte og spørre om hvordan du skal forholde deg og hvilken betydning dette kan ha for deg og din sikkerhetsklarering.

NSM kan ikke ta stilling til enkeltsaker og spørsmål. Det gjennomføres en helhetlig, individuell vurdering i hver klareringssak.

Personopplysningsblanketten for sikkerhetsklarering

Hvor får man tak i personopplysningsblanketten?

Personopplysningsblanketten for sikkerhetsklarering finner du her.

Hvordan skal man fylle ut blanketten? 

Personopplysningsblanketten skal skrives ut på papir og fylles ut for hånd. Ved å fylle ut personopplysningsblanketten samtykker du i at det gjennomføres en personkontroll av deg og eventuelt dine nærstående. Det er derfor viktig at du leser veiledningen til utfylling av personopplysningsblanketten nøye før du fyller ut blanketten. Veiledningen finner du her.

Personopplysningsblanketten inneholder en rekke personlige spørsmål, må jeg virkelig svare på disse? 

Alle spørsmål på blanketten er relevante for vurderingen av din sikkerhetsmessige skikkethet, og må besvares. Unnlatelse av å gi fullstendige opplysninger eller forsøk på å skjule faktiske forhold vil være negativt ved vurderingen av om du kan gis sikkerhetsklarering.

Vil referansene jeg har oppgitt i personopplysningsblanketten bli kontaktet?

Ja, referanser vil kunne bli kontaktet av saksbehandler hos klareringsmyndigheten som skal sikkerhetsklarere deg.

Hvordan beskyttes de personopplysningene jeg gir på blanketten?

Bare personell som behandler din klareringssak vil få tilgang til opplysningene om deg. I tillegg vil opplysningene være tilgjengelige for dine direkte foresatte/autorisasjonsansvarlig. Informasjonen du gir blir kun brukt til vurdering av sikkerhetsklarering og autorisasjon, og opplysningene vil bli behandlet og beskyttet i samsvar med de kravene som følger av sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter.  Personopplysningsblanketten oppbevares separat fra andre arkivdokumenter og sikres fysisk som sikkerhetsgradert informasjon. Behandles opplysningene elektronisk skal informasjonssystemet være sikkerhetsgodkjent, og innrettet slik at opplysningene kun er tilgjengelig for de ovennevnte personer som har et tjenstlig behov i klareringsprosessen.

Om klareringsprosessen

Jeg har fått brev om at NSM har foretatt en kredittsjekk av meg, hvorfor?

Dersom du har fylt ut en personopplysningsblankett er det NSM som foretar en personkontroll av deg, uavhengig av hvem som er din klareringsmyndighet. Denne personkontrollen innebærer bl.a. kontroll i registre med gjeldsinformasjon eller kredittopplysninger, jf. klareringsforskriften § 8 første ledd bokstav j og k. 

Hvem inngår i personkontrollen? 

For klarering for STRENGT HEMMELIG og COSMIC TOP SECRET innhentes det opplysninger for hovedpersonen (personen det er forespurt sikkerhetsklarering for) og alle nærstående personer. For klarering for HEMMELIG innhentes det opplysninger for hovedpersonen og nåværende ektefelle/ samboer. For klarering for KONFIDENSIELT innhentes det opplysninger kun for hovedpersonen. I særlige tilfeller kan nærstående personer undersøkes på alle klareringsnivå, jf. klareringsforskriften § 5.

Hva er nærstående personer?

Nærstående er personer som er i nær familie eller som har annen nær tilknytning.

  • Nær familie:
  • Ektefelle, partner eller samboer (personer som lever sammen i et ekteskapslignende forhold)
  • Barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn
  • Foreldre, steforeldre, adoptivforeldre, fosterforeldre
  • Søsken, halvsøsken, stesøsken, adoptivsøsken og fostersøsken
  • Annen nær tilknytning: tett personlig forhold, regelmessig privat omgang eller annen tilknytning av lignende karakter som personer i nær familie eller samboere.

Jf. klareringsforskriften § 2

Hvilke opplysninger blir innhentet i forbindelse med sikkerhetsklarering?

Det vil bli innhentet opplysninger om deg fra en rekke registre. Folkeregisteret, registre hos politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Kartverkets registre, Brønnøysundregistrene, skatteetatens registre, NSMs eget register og private kredittopplysningsregistre inngår. I tillegg kan andre offentlige myndigheter,  oppgitte referanser og tidligere arbeidssteder bli kontaktet. Har du oppholdt deg i utlandet utover en viss tidsperiode vil opplysninger kunne bli innhentet fra tilsvarende registre i aktuelle land. Klareringsforskriften § 8.

Det kan også innhentes opplysninger om personer i din nærmeste familie. Dette skjer normalt bare dersom du skal klareres for en høyere grad enn KONFIDENSIELT. Klareringsforskriften § 6 tredje og fjerde ledd.

Kan jeg bli sikkerhetsklarert uten at jeg vet om det?

Nei. Alle som skal sikkerhetsklareres må gi samtykke til personkontroll på forhånd. I praksis skjer dette ved utfylling og undertegning av en personopplysningsblankett. 

Hvem utfører sikkerhetsklarering i Norge?

NSM utfører de alminnelige forundersøkelsene (såkalt personkontroll), jf. klareringsforskriften § 8.

Forsvaret klarer nødvendige personer i forsvarssektoren. Sivil klareringsmyndighet klarerer nødvendige personer i sivil sektor. Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Statsministerens kontor og domstolene klarer personer tilknyttet egen virksomhet.

Jeg har blitt innkalt til en ”sikkerhetssamtale”, hva innebærer dette?

Dersom det er tvil om en person er sikkerhetsmessig skikket eller det er behov for utdyping på grunn av opplysninger du selv har gitt eller innhentede opplysninger, vil du kunne bli innkalt til en sikkerhetssamtale, jf. sikkerhetsloven § 8-4 tredje ledd og klareringsforskriften § 19. Du plikter ikke å møte til sikkerhetssamtalen, men en nektelse eller unnlatelse vil kunne tale negativt ved vurdering av klareringssaken, jf. sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav j.

Kan jeg klage på en negativ avgjørelse?

Ja, du har rett til å klage, jf. sikkerhetsloven § 8-17. Du kan klage på avgjørelsen om klarering, dersom du har fått en klarering på vilkår, karantenetiden som er fastsatt, avslag på begrunnelse eller avslag på din innsynsbegjæring. Ved underretning om negativ avgjørelse vil det bli gitt en begrunnelse for avgjørelsen, jf. sikkerhetsloven § 8-13. Nærmere opplysninger om dine rettigheter, samt fremgangsmåte, vil bli gitt i underretningsbrevet du mottar i posten.

Mener du det er begått urett mot deg i forbindelse med behandlingen av klareringssaken kan du også bringe saken inn for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste http://www.eos-utvalget.no. EOS har ikke omgjøringsmulighet, men kan rette kritikk mot saksbehandlingen.

Når kan det tidligst forespørres om ny sikkerhetsklareringen hvis jeg har fått et negativt vedtak?

Dersom klareringsmyndigheten ikke innvilger klarering i samsvar med det det er bedt om, skal klareringsmyndigheten så langt det er hensiktsmessig fastsette en karantenetid, jf. klareringsforskriften § 22. Karantenetid betyr når klareringsspørsmålet tidligst kan tas opp til ny vurdering, forutsatt at det foreligger en ny begrunnet og dokumentert forespørsel om klarering. Karantenetiden kan ikke være lenger enn fem år.