Under angrep på alle fronter

av Roar Thon

Innlegget er tidligere publisert som kronikk i Dagens Næringsliv mandag 13 juli 2015

De fleste av oss er digitale forbrukere, men vi har ikke forstått at vi samtidig er blitt en digital forbruksvare. Kampen om tilgangen til våre personlige vaner og detaljerte informasjonsbiter om våre mest intime tanker, drømmer og følelser har startet for lenge siden.

I mitt arbeid i Nasjonal sikkerhetsmyndighet opplever jeg at nordmenns reaksjon på negative hendelser knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, handler mye om sjokk og vantro. Sjokk over at noen jakter på informasjon og vantro over at den blir brukt til andre formål enn vi hadde sett for oss. Etter at sjokket har gitt seg, laster vi ned den nye populære gratis appen og fortsetter som før med ukritisk å dele ut informasjon til alle som vil ha.

Når de samme menneskene som reagerer sterkt over påstandene om falske basestasjoner i Oslo sentrum har gitt alle sine nedlastede apper tilgang til hvor de befinner seg i verden 24 timer i døgnet, er det et godt eksempel på hvor dårlig risikoforståelse vi har når det gjelder vår personlige informasjon.

 Mye kan forbedres i hvordan personsensitiv informasjon beskyttes, men det hjelper lite med nye lover og tekniske tiltak om vi selv ikke bidrar til å forvalte vår egen informasjonen på en fornuftig måte.

Nå skal ikke jeg moralisere om hva som er fornuftig eller hva som bør deles eller ikke. Den enkelte må finne hva man selv er komfortabel med å dele. Men jeg skulle gjerne ha sett at flere gjør bevisste valgt knyttet til risiko og konsekvenser ved å dele – før de deler. Det er ønskelig at flere forstår at informasjonen som de deler faktisk kan bli, og blir brukt, til helt andre formål enn hva de selv hadde tenkt når de ga den fra seg.

Nordmenn flest gir uttrykk for en skepsis til å la seg overvåke og spore av ulike nettjenester. Likevel er vi villig til å overvåkes om vi får noe tilbake. I en undersøkelse publisert i Dagens Næringsliv 4. juni i år, var en av to nordmenn er positive til å la seg overvåke i bilen mot billigere forsikringspremie. Mens vi nyter godt av alt det teknologien kan tilby er vi dårligere til å vurdere de negative konsekvensene av de samme tilbudene. Vi har en type adferd i det «virkelige liv» og en betydelig mer risikovillig adferd i våre «digitale liv». Problemet er at det ikke eksisterer to verdener. Det vi gjør på nett har konsekvenser i våre virkelige liv!

Teknologien har ikke gjort oss smartere. Det er telefonene våre som er blitt smarte. Kombinasjonen av manglende kunnskap og forståelse av teknologien vi bruker til daglig er med på å skape en digital adferd som øker risikoen for at våre innerste personlige drømmer og tanker fort kan bli allemannseie.

De fleste av oss ville ha vært skeptiske om CIA skulle samle inn informasjon om våre handlemønster og matvaner. Men om det var Ica som gjorde det samme via sin app, var det ikke like skummelt. Eller? CIA ville jo bare ha onde hensikter med å samle inn slik informasjon, mens Ica kun ønsker å gi den enkelte kunde et tilpasset tilbud. Eller? Vi burde være like skeptiske til begge to. Det er innsamlingen av informasjonen som burde bekymret oss mest, og ikke nødvendigvis hvem som samler den inn. I det informasjonen er samlet inn, har vi ingen garanti for at den ikke blir misbrukt videreformidlet, solgt, tappet eller stjålet av andre som har helt andre bruksområder for informasjonen.

I altfor stor grad er vi som forbrukere for slappe til å kreve bedre beskyttelse av vår egen informasjon. Innsamling av informasjon om oss skjer kontinuerlig. Noe har vi aktiv eller passivt samtykket til. Noe er lovlig og noe skjer ulovlig. Noe kan du ikke gjøre noe med, andre ting kan du styre selv. Ta et selvstendig ansvar for din egen informasjon der hvor du kan gjøre det.

Spør deg selv om den positive opplevelsen ved å ta i bruk akkurat den appen – overskygger det den kommer til å samle inn av informasjon om deg. Spør deg selv om den virkelig er gratis. 

Det er få ting i livet som er gratis, internett er ikke en av dem.