Regjeringskvartalet: Sikkerhet i et åpent samfunn

Publisert: 04.06.2015

Arkitekt Peter Butenschøn stiller spørsmål om regjeringskvartalets forslag er fornuftige, bærekraftige og akseptable for byrommet. Men sikkerhetskrav er ikke nødvendigvis et hinder for byens beste.

Butenschøn er særlig bekymret for at Regjeringskvartalet skal bli en "overmektig borg for et velbeskyttet byråkrati". Det er et relevant spørsmål, men sikkerhetskrav må sees i en større sammenheng om man skal ha en meningsfull diskusjon.

En forutsetning for et velfungerende samfunn er at graden av usikkerhet og fare ikke er uakseptabelt høy. Sikkerhet er god samfunnsøkonomi, men sikkerhet i seg selv eksisterer ikke i et vakuum. Det er en del av våre samfunnsprosesser, fra individ til forvaltning, alt fra utforming av lokale sikringstiltak til prinsipielle avgjørelser om samfunnssikkerhet på Stortinget. Diskusjon og kompromiss i sikringspreg er derfor ikke fraværende i vurderingene om hvordan statlige sikringsbehov vil påvirke Oslos bybilde i fremtiden. Hvordan tiltakene utformes, er det virksomhetens funksjonalitet som legger føring for. Det er en forutsetning at våre styrende demokratiske organer som domstoler, regjeringen og landets øverste folkevalgte er sikret slik at de kan ivareta sine oppgaver. Samtidig skal byen for øvrig ha gode rammer for sitt virke. Hvis landets øverste organer ikke skal kunne beskytte seg selv, vil de neppe være i stand til å beskytte folket.

Ved god sikkerhet har man klare målsettinger som kommuniseres. Balansert sikkerhet kan oppnås gjennom god design dersom det kommer tidlig inn i prosessen. De beste sikkerhetsløsningene får man ved å ta hensyn til sikkerhet i prosjektene og virkningene for omgivelsene fra starten av. Da kan man også oppnå det mange nok mener er den beste balansen: God sikkerhet, uten at det oppleves som en stor begrensning i det daglige. Hvilket designmessig uttrykk det innebærer, vil være en smakssak for beslutningstager.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal være en pådriver for at sikkerhetslovens krav blir fulgt, både gjennom tilsyn, råd og veiledning. I dette ligger det også at sikkerhetstiltak ikke skal være unødig inngripende. Å spre kunnskap om sikkerhet er en forutsetning for gode og gjennomtenkte løsninger.  NSM har i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) støttet en mastergradsutdanning ved Bergen arkitektskole med spesialisering innen sikkerhet og arkitektur. Prosjektet munner ut i publiseringen av boken «The City between Security and Freedom» som publiseres høsten 2015. Dette er et bidrag i diskusjonen om sikkert design og hvordan man kan møte utfordringer ved sikring av offentlige rom og bygg i fremtiden. Skal vi få bærekraftige, gode og akseptable løsninger som også møter fremtidens utfordringer må sikkerheten allerede inn på idestadiet i en byggeprosess. Nettopp det er gjort i konseptvalgutredningen for nytt regjeringskvartal. I så måte er regjeringskvartalet et bra utgangspunkt for en slik debatt, da det også angår nasjonen kollektivt. Det er sikringsteoretisk fornuftig å samle sine verdier når man skal beskytte dem. Dette premisset bør legges til grunn når man diskuterer estetikk og flerbruk på utformingen av regjeringskvartalet. At ulike fagmiljøer kommer med sine innspill med dette premisset, vil bidra til kreative og hensiktsmessige løsninger. 

comments powered by Disqus