Du skal ikke tro på noe av det du hører og bare halvparten av det du ser!

Publisert: 21.02.2018

Det er selvsagt ikke mulig å leve etter et slikt ordtak som overskriften beskriver. Men likevel. Mer enn noensinne bør vi ha en sunn skepsis til at ikke alt vi leser, hører og ser, er som det utgir seg for å være.

Våren 2017 etablerte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) et samarbeid med Facebook, Twitter og LinkedIn for å bedre beredskapen knyttet til risikoen for hacking av profiler tilhørende politiske partier, rikspolitikere, statsråder og departementer. Tiltaket var en del av beredskapen knyttet til stortingsvalget 2017 fordi sosiale medier, i enda større grad enn tidligere, ville benyttes som verktøy i valgkampen.

NSM har som følge av den etablerte beredskapsordningen rapportert inn en rekke etableringer av falske kontoer som utgir seg for å representere noen eller noe de ikke er. I det siste har det for eksempel blitt opprettet flere Twitter kontoer som utgir seg for å representere Norges første kvinnelige utenriksminister – Ine Eriksen Søreide. De fleste kontoene er raskt blitt stengt av Twitter for brudd på deres policy.

Klipp fra Twitter

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen av kontoene får bare en levetid på et par timer. Likevel rekker de å få mange følgere. Mange av de som raskt begynner å følge er politikerkollegaer, journalister og bloggere. Jeg håper at de fleste blir følgere fordi de har forstått at kontoen er falsk, men når enkelte ønsker «utenriksministeren» velkommen på Twitter blir det håpet raskt ødelagt.  Det er behov for en større bevissthet hos flere av oss om at ikke alt nødvendigvis er som det utgir seg for å være.

Å identifisere falske kontoer kan være vanskelig. Men ofte avsløres de av det innhold som kontoen sprer. Sist uke påsto utenriksministerens siste falske konto at den norske ambassaden i Seoul rapporterte at Nord-Koreas leder Kim Jong-un var drept. Slikt er selvsagt lett å sjekke med andre kilder, men et budskap satt sammen av andre elementer kan potensielt bidra til å skade norske interesser, eller skape unødig uro, dersom informasjonen blir tatt for god fisk.

I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det problematisk om vi ikke er bedre i stand til å utøve nødvendig grad av kildekritikk i samfunnskritiske situasjoner hvor pålitelig og troverdig informasjon er av stor betydning. Bare det å måtte imøtegå falske nyheter, er noe som ikke nødvendigvis er ideelt eller ønskelig å bruke tid og ressurser på i krisesituasjoner.

NSM har tidligere rådet politikere og politiske og statlige virksomheter til å ta kontroll over sitt eget navn på sosiale medier. Det kan være gode grunner til å gjenta det budskapet offentlig. Både Twitter, Facebook og andre tjenester gjør det mulig å verifisere kontoer på en slik måte at det i større grad er tydelig for andre at kontoen faktisk representerer det den utgir seg for å representere. Et slikt tiltak er ingen garanti for at det ikke blir opprettet falske kontoer, men det gir brukerne større mulighet for å finne den offisielle kontoen som forhåpentligvis har større troverdighet.

Selvsagt eksisterer det en risiko for at offisielle verifiserte kontoer kan bli hacket og brukt til å spre propaganda eller falske nyheter. Bare for noen uker siden skjedde dette med tidligere utenriksminister Børge Brende.  Brendes twitterkonto ble sammen med en rekke andre kjente europeiske personligheter overtatt av det som kalte seg the Turkish cyber army og kontoene ble brukt til å spre  propaganda. I slike tilfeller er det veldig klart at de som nå bruker kontoen ikke er eieren av kontoen. Skjermklipp Twitter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I Brendes situasjon skrøt hackerne sågar av at de hadde hacket den. Det er vanskelig å skulle tillegge kontoeieren ansvar for informasjonen som blir spredt. Falske opprettede kontoer utgjør en større risiko for at budskapet oppfattes som om det faktisk kommer fra kontoeier.

I et samfunn med tilnærmet ubegrenset digital informasjonsflyt er kampen om troverdig informasjon stadig viktigere. Hensikten med å opprette falske kontoer kan være mangeartet. Alt fra at det «bare var mulig» å gjøre til at en kontoopprettelse bevisst blir brukt som informasjonsbrikke i et større geopolitisk spill. Uansett hensikt er likevel et av de meste grunnleggende mottiltakene en sunn skepsis og kildekritisk bevissthet hos både politikere, journalister og landets innbyggere. 

comments powered by Disqus