TENK - OG TENK IGJEN - FØR DU KLIKKER OG DELER

Publisert: 08.07.2017

Falske nyheter er ikke bare en demokratisk utfordring. Noen av metodene medfører også en digital risiko.

Valgkampen foran stortingsvalget 2017 har startet for alvor. Informasjon og kommunikasjon via sosiale medier ser ut til å bli en betydelig faktor for hvordan ulike politiske budskap skal nå frem til velgerne.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har det siste året arbeidet med forebyggende sikkerhetstiltak foran stortingsvalget. Bruken av sosiale medier og sikkerhet knyttet til slik bruk, har vært en del av det forebyggende arbeidet.  Som en følge av den økte oppmerksomheten har Facebook og andre allerede stengt ned sider som ikke følger deres regler for innhold.

I et samfunn med tilnærmet ubegrenset digital informasjonsflyt er kampen om å formidle sin versjon av historien stadig viktigere. Da kan det sikkert friste til å endre innhold til å passe egne meninger og behov. Selv om nordmenn nok har en økende bevissthet knyttet til «falske nyheter» er det likevel en risiko for at vi ukritisk bidrar til å spre digital informasjon som ikke nødvendigvis «bare» er falske nyheter.

Den siste tiden har Nasjonal sikkerhetsmyndighet observert hvordan eksisterende nyhetsartikler fra ellers så troverdige medier, blir endret etter deling på sosiale medier. Dette er ofte artikler om samfunnspolitiske saker hvor den opprinnelige overskrift og ingress blir forfalsket til et budskap som ikke bidrar positivt i samfunnsdebatten.

I tillegg til forfalsket innhold i nyhetssaker er det også grunn til å advare mot selve lenkeadressene.  At det står nrk.no tv2.no aftenposten.no vg.no dagbladet.no i lenken, betyr ikke at det er dit du føres dersom du klikker på linken. Klikket kan i verste fall være starten på en overtakelse av dine digitale enheter. Noe av dette er simpel kriminalitet, mens andre forsøk i ytterste konsekvens kan påvirke kritiske samfunnsfunksjoner og demokratiske prosesser.

På samme måte som vi bør være forsiktige med å åpne vedlegg og linker fra e-post, bør vi også utvise en sunn skepsis til å ukritisk klikke og dele det vi leser på nett. Jo mer av det som skrives som passer med våre egne følelser og meninger, jo enklere er det selvsagt å klikke og dele. Ofte kan det være vanskelig å forstå de langsiktige konsekvensene av det som skjer på nettet. Men vi bør forstå at det vi selv gjør digitalt, har reelle konsekvenser. Ikke bare for oss selv, men også for andre.

Når vi bruker digitale verktøy «mister» vi deler av vårt sanseapparat. Sanser som vi blant annet bruker til å vurdere risiko og fare. Vår evne til å kunne ta, lukte og smake på det rundt oss reduseres. Selvsagt kan du ta på mobiltelefonen din og du kan bite i den. Men å smake på mobilen kommer ikke til å gi deg noen tilbakemelding om hvorvidt du befinner deg i en digital risikofylt situasjon eller ikke.

«Du skal ikke tro noe av det du hører og bare halvparten av det du ser» er et ordtak som er vanskelig å etterleve. Men å utvise en sunn skepsis til det vi utsettes for som digitale innbyggere er sannsynligvis fornuftig både foran stortingsvalg og ellers i hverdagen.  På samme måte som mange vurderer nøye hvem de skal stemme på i september bør vi også ta oss litt ekstra tid til å sjekke kilden før vi deler noe som kan være til betydelig større skade enn glede.

Om du, som jeg, er opptatt av norsk selvstendighet og samfunnssikkerhet, og samtidig opptrer som «nyttige idioter» for krefter som undergraver de samme verdiene, er det kanskje på tide at vi tenker oss om en ekstra gang, før vi bidrar til spredning av falske nyheter.

comments powered by Disqus