En julehistorie...

Publisert: 13.12.2019

"...hvis ingen går i fella, men passer seg for den,skal alle sammen snart få feire jul igjen"

Han hadde sovet urolig de siste nettene. Det var alltid slik i desember. Som toppleder og virksomhetens ansikt utad var presset stort. Når forretningsmodellen i tillegg var basert på diskré leveranser til barn og unge under 16 år, så var det ikke rart han sov dårlig. I løpet av de neste 24 timene måtte de levere. De som trodde at Black Friday var hektisk, hadde aldri opplevd presset på selveste julaften.

De siste årene hadde brakt mange endringer. Mer bruk av teknologi hadde effektivisert deler av virksomheten, men med teknologi fulgte problemer.

Digitalisering og gjennomgang av alle sensitive personopplysninger som virksomheten hadde samlet over flere år hadde sannsynligvis gitt ham grå hår, hvis det ikke hadde vært for at han allerede hadde mer hvitt enn grått. Han var fortsatt usikker på om de møtte alle kravene til GDPR.

Hver eneste dag økte mengden personopplysninger som de samlet fra sosiale medier og andre datakilder. Analysen av informasjonen hadde delvis blitt automatisert. Men selv om de kontrollerte dataene én gang, måtte de dobbeltsjekkes av mennesker som kunne gjøre skjønnsmessige vurderinger.

Det var ikke enkelt å skulle vurdere menneskers handlinger fra enkle sett med data, men han hadde store forhåpninger til at kunstig intelligens kunne hjelpe dem i fremtiden.

Skytjenester hadde jo alltid vært en betydelig del av virksomhetens leveranseevne, men å ta hele virksomheten i skyen hadde ikke vært uten problemer. Det å finne en leverandør som han kunne stole på var ikke enkelt. Behovet for diskresjon og sikkerhet var stor i hans bransje, og mange av de potensielle leverandørene hadde rett og slett ikke tatt ham på alvor når han forklarte virksomhetens behov. Bekymringen over at konkurrenter også prøvde å få innpass i virksomhetens innerste hemmeligheter gjorde valget av underleverandører viktigere enn noensinne.

Det var mange år siden dialogen med kunder gikk over fra brevpost til e-post. Det var blitt enklere, men ga også høyere risiko. Det hadde virksomheten nylig fått smake på etter at en av de eldste i postmottaket hadde klikket på en lenke som krypterte deler av serverparken. Produksjonsevnen ble sterkt redusert for en periode, men de hadde heldigvis tatt høyde for at slikt kunne skje. De hadde tross alt vært ute en vinternatt før. Han husket tilbake til den store arkivbrannen i 1963 da mye informasjon gikk tapt. Men i år hadde en digital backup reddet dem fra den store katastrofen.

Erkjennelsen av at de ansatte trengte mer kunnskap om sikkerhet hadde ført til at virksomheten hentet inn en konsulent. Men det eneste han gjorde var å snakke høyt om alt som kunne gå galt og lite om hvordan de unngikk trøbbel. Sikkerhetskultur var også et ord som konsulenten brukte ofte.  Personlig synes han slikt var tøv. Kultur er en skikkelig bolle med grøt - tenkte han og byttet liggestilling.  Men det hjalp lite på søvnen.

Konsulenten hadde også snakket mye om å innføre 2-faktor autentisering for å bedre sikkerheten. Dette var blitt totalt misforstått på pakke- og varelageret. Der hadde de begynt å pakke inn leveransene i to lag med innpakningspapir, noe som økte kostnadene og skapte frustrasjon hos kundene.

Tankene vandret tilbake til morgendagen. Da måtte de levere. På overflaten var ting tilsynelatende blitt enklere, men bakenfor var det betydelig mer komplekst. Han måtte flytte flere ansatte over fra produksjon til drift og sikring av den nye teknologien. Likevel var det ingen garanti for at det ikke kunne skje uønskede hendelser. Det var så mye som kunne gå galt.

Tidligere hadde dårlig vær påvirket leveranseevnen, men med GPS var navigasjon blitt enklere. Men det siste året hadde også den løsningen vært ustabil nordpå. Kommunikasjonen mellom hovedkontoret og kundetransporten var blitt bedre, men også her hadde det vært teknologiske forstyrrelser. Noe av dette var heldigvis løst ved sterkere kryptering.

Premissene for individuelle leveranser til virksomheten var anonymitet og diskresjon. Dette var blitt mye vanskeligere med såkalte smarte hjem og reduksjon i fyring med ved. Sotete og trange piper og gamle innbruddsalarmer var småtteri mot dagens sensorer. Kameraovervåkning, smarte dørlåser, automatiske lys, snakkende høyttalere og mye mer. Under et kundebesøk i fjor holdt han på å brekke beinet da han snublet i en stillegående robotstøvsuger.

Hva kunne skje i år? At han kolliderte med en drone?

Heldigvis var det hans egen virksomhet som produserte og leverte det meste av det som folk hadde tatt i bruk av teknologi. Så bakdørene og mottiltakene var på plass. Et tastetrykk fra ham og det meste sluttet å fungere i flere mils omkrets. Nok til å få gjennomført leveransene i det samme området.

I det hele tatt hadde bransjen blitt drastisk endret. Før leverte man varene til kundene basert på en antakelse om at de fortjente det. Nå leverte man varer som i ettertid bidro til å samle inn enorme mengder informasjon som til neste år kunne bevise om man «fortjente» det eller ikke.

Han må ha sovnet, for han våknet brått av at smartklokken og mobilen samtidig begynte å spille «Santa Claus is coming to town» Det var ingen vei utenom. Det var bare å stå opp, få på seg de røde buksene, slenge i seg litt grøt og starte dagen.

Det var mye som var usikkert, men én ting var fortsatt sikkert, tenkte han.

Som toppleder og Julenisse var denne dagen den viktigste dagen i året. Både med og uten teknologi.

Ha en sikker og god jul!

comments powered by Disqus